Hva er inkasso?

Samme informasjon finner du her

Inkasso er en ekstern innkrevingstjeneste som kan benyttes når en person eller bedrift ikke har betalt avtalt beløp innen forfallsdato.
For å kunne sende et ubetalt krav til inkasso skal den som skylder pengene først varsles om at det vil bli gjort.  Inkassovarsel er et lovpålagt brev som skal ha 14 dagers forfallsfrist med tydelig beskjed til mottaker at dersom skyldig beløp ikke er betalt innen fristen vil kravet bli sendt til inkasso.

Inkassoselskaper i Norge har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive inkasso. Utover dette er bransjen regulert av Inkassoloven. Inkassolovens hensikt er å sikre god inkassoskikk som ivaretar de som skylder penger, samtidig som den sikrer fordringshaver retten til innkreving av utestående. Innkrevingsarbeidets omkostninger blir belastet den som har ansvar for at innbetaling ikke har skjedd i form  av inkassosalær.

Det er ulike steg i inkassoprosessen, her følger en generell oversikt:

Faktura
En faktura er et dokument som bekrefter et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren, og kjøperen får i oppdrag å betale denne. Fakturaen er dokumentasjon av kjøperens betalingsforpliktelse og selgerens tilgodehavende. Forfallsdato på faktura er fristen for når fakturabeløpet skal være betalt.

Purring/betalingspåminnelse
Dersom en faktura ikke betales innen fastsatt frist, kan kravet følges opp med en purring/betalingspåminnelse. Det er ikke pålagt jfr inkassoloven å sende purring før inkassovarsel.

Inkassovarsel
I Norge er det lovpålagt å varsle før en sak sendes til inkasso. Det er ansett som god inkassoskikk å gi varsel før det kan påløpe ekstra omkostninger for innkrevingsarbeid.

Kravene til et inkassovarsel er:

  • Fristen for å betale det opprinnelige kravet må ha utløpt.
  • Det skal i varselet bli gitt en betalingsfrist på minimum 14 dager.
  • Det skal være betryggende avsendt til korrekt adresse, enten pr post eller digitalt.

Merk deg at kreditor kan sende et inkassovarsel uten å ha sendt deg en purring på forhånd. Hvis kreditor skal ta seg betalt for varselet, stilles det ytterligere krav. Det skal

  • ha gått minimum 14 dager etter den opprinnelige betalingsfristen
  • opplyse om kravets størrelse
  • opplyse hva kravet gjelder

Betalingsoppfordring
Dersom et inkassovarsel ikke er betalt innen fristen på minst 14 dager, kan saken sendes til inkasso. Det er i dette tilfellet at en betalingsoppfordring kan sendes ut.
Betalingsoppfordring skal ha 14 dagers betalingsfrist og gi informasjon om grunnlaget for kravet, klagemuligheter og videre saksgang.

Betaling etter forfall kan føre til ytterligere inkassokostnader som legges til kravet

«Forskrift om inkassosatsen» viser til enhver tid gjeldende inkassosats.
Satsene er regulert av hovedkravets størrelse, og laveste sats (enkel) tilsvarer 0,25 x inkassosatsen for krav opp til og med 500,- .
Deretter øker satsene i henhold til tabellene fastsatt av Justis og Beredskapsdepartementet.

Rettslige tiltak
Dersom Sergel ikke oppnår kontakt eller får til en avtale, kan saken oversendes for rettslig innkreving hos namsmannen eller forliksrådet. Dette kan føre til ekstra kostnader ut over opprinnelig beløp.

Forliksklage
Dette er det laveste nivået i det sivile rettssystemet i Norge og er både en meglingsinstans og en domstol. Forliksrådets oppgave er å bidra til å løse uenigheter på en rask og effektiv måte. Det er partene selv som skal møte og legge frem saken i Forliksrådet, eventuelt ved en møtefullmektig.

Utleggsbegjæring
Hvis et krav ikke betales frivillig etter utenrettslig behandling eller behandling i Forliksrådet, kan Sergel sende en utleggsbegjæring til Namsmannen.
Ved en slik behandling kan det påløpe ytterligere kostnader.

Tvangsdekning
Hvis kravet fremdeles ikke blir betalt, kan Sergel kreve å få pengene gjennom tvangsdekning. Eksempler på dette kan være tvangssalg av eiendom, eiendeler (kjøretøy, pant i konto).

Betalingsanmerkning
En betalingsanmerkning er en opplysning om at en person eller et foretak ikke har betalt sine regninger/fakturaer i tide. Betalingsanmerkninger rapporteres i hovedsak fra private inkassobyråer, namsmenn (NAV, skatteetaten, etc) og Statens innkrevingssentral.

  • Privatpersoner: En betalingsanmerkning kan registreres tidligst 30 dager etter at rettslig skritt er påbegynt.  Med rettslig skritt menes uttak av forliksklage, eller utleggsbegjæring.
    Dersom du har inngått nedbetalingsavtale med inkassoselskapet, og denne avtalen ikke overholdes, kan saken rapporteres som betalingsanmerkning.
  • Foretak: En betalingsanmerkning kan oversendes 30 dager etter at betalingsoppfordring blir sendt fra inkassoselskapet.

En sak kan ikke oversendes for registrering dersom kravet er omtvistet. Dette gjelder både på privatpersoner og foretak.

En betalingsanmerkning slettes fra Kredittopplysningsbyråenes registre når de mottar slettemelding fra inkassoselskap eller offentlige registre. En betalingsanmerkning som ikke er oppgjort, kan stå oppført i 4 år fra registreringsdato. Unntaket er heftelser tinglyst i et offentlig register. Her kan saken stå registrert så lenge den er tinglyst.